4 (4)
Der er ingenting, der
maner,
som et flag, der går
til top,
mens det drager vore
hjerter
og vort sind mod
himlen op, -
og det vajer under
saling
som en flammende
befaling,
åh, men også som en
hvisken
om det største, som vi
ved:
Ikke din og ikke min,
men hele folkets
evighed.
Det har vajet for de
slægter,
hvorved vi og vort
blev til,
over fredens milde
toner,
over kampens vilde
spil.
Det var forrest, når
de sejred,
det var med dem, når
de fejred
langt fra hjemmet -
hjemmets fester,
det var råbet, når de
stred,
og det sidste suk i
bølgen,
når det stolte skib
gik ned.
Derfor blotter vi vort
hoved,
hver gang flaget går
til top,
mens det drager vore
hjerter
og vort sind mod
himlen op.
Det er vore drømmes
tolk,
det er både land og
folk. -
Lad dit hvide kors
forkynde
for hver fremmed havn
og red
- omend hele verden
strides
jeg er Danmark, jer er
fred!
Axel Juel |